Perfekt søndag

Kanskje en klisjè, men det blir hva du gjør det til...

I en laaaang strekk og med et gjesp glipper øynene og myser mot morralyset. Det er søndag morgen - en kikk på mobilen stadfester at klokka sånn akkurat har passert 09.00.  Lenge siden sist man fikk ro så lenge på en søndag. Deilig!

Men så lyder skrikene fra hønsegården - På tide med litt mat der Damene har vært oppe ei stund, de lengter etter friheten. Kunne løpe, flakse, krafse og grave, sandbade og nyte livet.

Med raske trekk kommer klærne på og kaffetrakteren settes på. Kattene slippes ut og strikketøy og saueskinn finnes frem. Det er dessverre ikke ekte farge på saueskinnet. Det fine grå har falmet i sola og har nesten blitt turkis i ene enden. Strikketøy og saueskinn plasseres på benken, og så slår jeg av strømmen på gjerdet inn til hønsegården. Her er det både rev, hund og katter som snuser rundt og til tider terroriserer damene, så nå har vi satt på strøm.

Jeg har med mat og vann inn i gården og damene kaster seg over maten med stor appetitt.

Jeg går inn og plukker egg. I dag er eggene grisete Æsj altså.

Det er på tide å skifte ut redemateriale. Heldigvis fikk vi med to sekker høy da vi kjøpte Sprett og Mio - De to flotte kaninsøstrene som har eget bur bak hønsehuset. De får selvfølgelig løpe i en innhegning på plena når vi er hjemme, men for sin egen trygghet har de et toetasjes bur med litt løpeplass nede hvor de tilbringer natten og dagene når vi er på jobb og skole.

Cornelia, min lilla colorpoint ragdoll, følger med på alt jeg gjør. Hun vokter flokken fra toppen av hønsehuset. Cornelia er selvfølgelig en vakker renraset dame med langt navn :) Hun kom inn i familien da søskenbarnet mitt var på jakt etter fôrvert til pusen. Braya Purpura Amore Cornelia er hennes fulle navn. I daglig tale er hun Cornelia eller Nelli. Jeg har en brun Colorpoint Ragdoll også - Braya Saturday Night Bastet. Hun kom inn i familien på samme vis som Cornelia. Musefangeren er en svart herremann med litt hvitt på brystet. Han heter Magnus og er svensk bondekatt (Det er det samme som norsk huskatt). Han hentet vi i Trondheim en måned etter at vår elskede gråpus Murre måtte avlives etter mishandling. Det var noe av det mest grusomme vi har opplevd.

Vi savner Murre noe vanvittig. Han var veldig spesiell.

Men tilbake til min perfekte søndag Visste du at redemateriell fra rugekassene i hønsehuset blir fantastisk gjødsel og fyllmasse nederst i pallekarmene? Sist gang jeg skulle bytte redemateriell hadde jeg for lite høy, det som var igjen i sekken hadde blitt vått og mugnet. Derfor ble det bare fylt på litt oppå de redene som allerede var der. Så nå har jeg dobbelt så mye redemateriell som skal ut. Det går i pallekarmen nærmest porten. Nytt blir fylt på. 

Siden det lukter ganske stramt inni huset velger jeg også å fylle på sagflis. Sagflis jeg har hentet i et boligfelt på Hjelset i Møre og Romsdal - Fant en annonse på Finn.no. En som gav vekk etter ved-arbeid.

Det blir flott og ser bra ut. Duene spaserer rundt og nyter fresh flis. Hønene kommer nok inn etter hvert de og.

Jeg setter meg på hagebenken og fyller kaffekoppen. Rett så fornøyd. Strikker noen masker på genseren til Gaardsgutten. Det skal bli en genser med Tannløs fra Dragetreneren. Grønn genser og Tannløs skal strikkes i svart (Jeg skulle ønske han var koksgrå, hihi )

Jeg må flere ganger frem med mobilen for å ta bilder. Flotte høstdager må foreviges.

Plutselig er klokken 12, og jeg kjenner sulten hyle i tarmene På tide med en brunsj. Det blir blåbær/kakao Müsli - spises på benken i hagen. Det er 7 varmegrader, men med joggebukse og strikkagenser går det greit. Hønene kikker opp og lurer på om ikke jeg har tenkt å dele. Men ikke i dag. Er rett og slett for sulten.  :)

Jeg pusler rundt og fyller løv og jord i pallekarmen, jeg rydder litt i saker som står ute. Strikker litt til og drikker mer kaffe. Tar flere bilder og nyter det herlige været, utsikten.

Så når det blir kaldt, tar jeg med strikketøy og kaffekopp og går inn. Godt fornøyd med en søndag i ro. Setter meg på senga og strikker videre, ser litt på eventyrlig oppussing. (Jeg har valgt å dele dobbeltsengen og lage hjørnesofa av denne, heller enn å ha sofa. Viktigst å sove godt - Litt for mykt å sitte i, men det går greit likevel).

Jeg har et garderobeskap stående fra IKEA. Kanskje denne søndagen er perfekt til å skru det opp? Det er litt trangt om plassen, så junior får beskjed om å rydde litt før vi fortsetter. Det skal vise seg å bli et vanskelig prosjekt - fordi vi ikke har gulvplass nokk til å skru det liggende. Men vi får sammen skroget, og mens jeg varmer middag skrur Gaardsgutten opp dørene og legger i hyller.

Så skal bakveggen på, og vips er skapet på plass. HURRA!!

Skapet rommer halve leiligheten, føles det ut som. Det blir i alle fall mye ryddigere og åpent. Jeg kjenner hvor fornøyd jeg er. Tenker at jeg burde hatt et skap til, men selvfølgelig Det blir ei stund før vi får gjort noe med.

Først må jeg sortere julepynten Og DET!! Det gruer jeg meg til. Har egentlig prøvd lenge men kommer liksom ingen vei, føler jeg.

 

Men jeg velger å nyte tilfredsheten. Det blir til og med stekt en haug med vafler. Kanelvafler.

Det vi ikke spiser opp i kveld blir med i matpakken i morgen.

 

Lørdag morgen...

Så snart jeg begynner å reagere på morgenlyset som trenger seg gjennom persienner og gardiner hører jeg damene skrike fra hagen... det er vekkerklokken på helg. Nå vil de ha mat, vann og luftetur.

Trøtt i trynet beveger jeg meg ut på badet, gnir meg litt i et trøtt fjes og korrigerer nattens herjinger i håret. Når man har langt hår er det greit å flette håret før man legger seg. 

På med no varme klær for nå skal morrasstellet ute gjøres unna. Jeg lufter også leiligheten godt mens jeg er ute. 

Når høns og kaniner har fått mat og vann er det tid for litt egotid. Saueskinn, strikketøy og kaffe blir med ut. Så setter jeg meg på en sliten hagebenk og skravler lett med høns og katter.

Cornelia er selvfølgelig på plass ved min side under morrasstellet.

Sjølberging skal ikke bare være strev og arbeid. Man må ta seg tid til avslapping og kos.

Det blir det du gjør det til, tør jeg påstå.... 

 

Status 2018 - Hvordan ligger vi an?

Med 72 dager igjen av året er det dagen for å ta et oppgjør med alt man ikke har fått gjort enda.

Lag en mental eller fysisk liste, se på punktene og gjør nødvendige justeringer.

Var nyttårsforsettet å ha sortert garderoben - sett av tid i kalenderen nå.

Skulle du ha sagt opp et abonnement - det er fortsatt mulig.

Glemte du å besøke gamle tante Karin på hjemmet? Det rekker du fortsatt innen jul - hva med å bake noe godt til kaffen og ta med? Eller ta henne med ut i parken for å se på høstfargene.

Og bomma du på målet om 70% mat fra bunnen, så juster målet til noe oppnåelig.

Hverdagene skal ikke bare være burde, burde og fulle av uoppnåelige mål.

 

Sett deg ned - pust dypt og vær takknemlig for alt du har oppnådd.

Tenk så flink du har vært. Du har kommet helskinnet gjennom 293 dager av 2018.

 

Hvis noen hadde fortalt meg 1.1.18 at jeg i oktober ville sitte på kontor i Asker og drømme om fremtiden, og sitte i Lier og skrive blogginnlegg fra livet der - ja da ville jeg ledd høyt! Det fantes ingenting i min tilværelse som tilsa at det kunne være en mulig fremtid.

Jeg skulle jo ikke jobbe på kontor noe mer, det var jeg helt ferdig med. Jeg ville jobbe med mennesker og miljø.

Men så er jo det en del av min virkelighet uansett. Wärtsilä - hvor jeg er innleid- har en fin miljøprofil, og arbeidsoppgavene passer fint til mitt kompetansenivå.

I tillegg har jeg meldt min interesse for å være fritidskontakt i Lier. Da jobber man med mennesker. For meg er det meningsfylt å hjelpe andre å ha en meningsfull hverdag.

 

Da jeg startet å skrive var planen å lage klar mandagens middagspost for kjøkkenkroken, men plutselig kom det et blogginnlegg ut på notatblokka i stedet haha.

 

Å ta et tilbakeblikk på året nå er gunstig. Man kan få korrigert de tingene man ønsker å legge fokus på, og glemme de tingene man ikke behøver å stresse med. Hverdagen tar deg, heter det vel Når man i hverdagens mas og kjas mister fokus på mål og forsetter man hadde satt seg.

 

Om man hele tiden lever for fremtiden glemmer man å være takknemlig for det man faktisk har oppnådd. Man må justere kursen mens man går, for plutselig gjør livet et krumspring og man har en litt annen kurs enn den man trodde man hadde staket ut i forkant.

Mye abstrakt her nå, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

 

I januar ventet jeg bare på å få solgt huset og kjøpe småbruket, dyrke egne grønnsaker og øke dyreflokken min nok til å bli sjølberget. Jeg skulle safte og sylte, høste fra naturen og leve i pakt med naturen så langt det lot seg gjøre. Jeg tegnet til og med en plan over kjøkkenhagen. Se innlegget om min langsiktige plan 05. januar

I februar hadde jeg en samtale med bonden som gjorde at jeg skjønte at det valget førte meg vekk fra ham. Det ønsket jeg ikke. Å være alene om et småbruk på landet er et knalltøft valg, og mange sier at jeg absolutt er i stand til det, men det spilte ingen rolle. Innerst inne satte jeg en strek over småbruket, jeg valgte følelsene jeg hadde for bonden, selv om det fortsatt var et risikospill.

Likevel var det sjokk og sorg den dagen jeg mottok beskjed om at det var kommet inn et bud på småbruket. Jeg var nemlig nødt til å ta et aktivt steg for å "Si det fra meg". Megler måtte få beskjed om at jeg ikke kom til å legge inn bud. Jeg hadde jo heller ikke solgt huset enda, så banken støttet meg ikke i å kjøpe ny eiendom. (Jada, jeg vet at jeg hadde kommet til å få lån andre steder, men det var jo da ikke noe poeng).

 

Fra andre kanter kom det etter hvert hint om at jeg kunne starte dyrkinga der jeg er, altså i byhagen min og ballen var i gang. Som jeg har nevnt i tidligere innlegg har jeg byttet til meg busker, gitt bort og fått vekster osv. Pluss at jeg engasjerte meg i den lokale reko-ringen med alt det gav meg. Byhagen ble omgjort til flott kjøkkenhage til tross for utfordringer med høns som elsker å sparke i jorda. Biter fra stoffsamlingen fungerte fint som jorddekke. Man trenger ikke kjøpe fiberduk når man har blondegardiner som ikke kommer til å bli hengt opp igjen.

 

I mai kom sjokkbeskjeden om at jeg kom til å stå uten jobb til høsten - alle skjønner jo at det hadde fungert dårlig med et småbruk under oppbygging. Jeg hadde endt opp med personlig konkurs og tvangssalg. Så enkelt er det. Greit å være realistisk når man gjør opp status. Drømmebrillene kan jeg ta på litt sånn innimellom. Jeg er rett og slett takknemlig for at jeg ble tvunget til å ta et annet valg, enn først tenkt.

 

Med noen enkle grep greide jeg heldigvis å snu de dårlige tidene ganske kjapt. Rakk ikke å gå arbeidsledig, men jeg måtte flytte 60 mil om jeg skulle ha nok inntekt til å leve av.

Nå som oktober er godt over midtveis tenker jeg på en setning jeg sa til en lærer her om dagen "Jeg er mer sosial nå, her i Lier, enn jeg var hjemme i Kristiansund".

Det er mindre krav til hva jeg skal bruke tiden min til. Jeg står mere fritt til å disponere tiden min slik jeg ønsker. Det er mer lystbetont det jeg gjør nå. Jeg forsøker likevel at den tiden jeg nå har blir brukt fornuftig. Jeg skal fortsatt tilegne meg sjølberget-kunnskaper. Jeg skal dyrke, bake, strikke og sy, fermentere og kompostere.

 

Så hva skal Gaardstausa justere på frem mot jul? Jo jeg skal ha litt mer fokus på lave skuldre Altså jeg må bli flinkere til å slappe av. Det er jeg ikke så veldig god på. Jeg er vant til et liv i høy fart, mange baller i luften og lite hvile. Hvis ikke jeg gjør noe med det nå Ja, da kommer nok ikke alderdommen til å bli vakker eller lang Og tenk det, jeg vil jo gjerne oppleve å være farmor for små tasser - sånn etter hvert når Gaardsgutten skal stifte sin egen familie.

 

Når begynner jeg? Nå selvfølgelig. I helgen. Vi har ingen avtaler denne helgen, ingenting vi må gjøre.

Det er mange ting vi kan gjøre og bør gjøre - men da blir det litt mer kos og lystbetont.

 

 

God helg da du ;o)

 

Hvordan blir man sjølberget i en hybelleilighet, da?

Som nevnt i et av de tidligere innleggene så leier vi altså nå en 38kvm hybelleilighet.... Og hvordan skal en hardtarbeidende alenemor få til å være sjølberget i et knøttebo?

Det første man må gjøre er å se muligheter der andre ser begrensninger. Og så må man være en smule kreativ. Og man må begynne i det små, man må opparbeide seg erfaringer med hva som fungerer og hva som absolutt ikke fungerer.

Da vi flytta fra huset fulgte deler av krukkehagen med, og likedan alle pallekarmene som har vært brukt til oppbevaring av ved.

Vi har en liten hageflekk utenfor leiligheten som vi får lov å disponere fritt, så da har jeg plassert pallekarmene inntil gjerdet mot veien, slik at de får mest mulig regnvann. Blomsterbedet inntil husveggen er nemlig til stadighet veldig tørt, så det området holder jeg meg unna. Plantet et par urteplanter, så får vi se hvordan det fungerer siden både høns og katter elsker å grave der.

I den første pallekarmen fylte jeg tre sekker jord og en sekk kugjødsel. Det ble den dyreste delen av kjøkkenhagen. Men jeg hadde da planter som hadde stått ute uten skikkelig tilgang på jord og næring, så disse måtte ned. Her har det nemlig allerede vært netter med nattefrost, og det tåles dårlig på bare røtter, som vasser i vann. Jeg fikk en pakke fra solhatt.no med frø og settehvitløk, og nå på høsten er det rett tid for å få disse ned i jorda. Samtidig putta jeg også noen gulrotfrø i jorda. Så dette er nå mix-kassen min. I dag inneholder altså den grønnkål, jordbærplanter, paprika, bønner, hvitløk og gulrot. Ikke helt den sammensetningen man anbefaler i vekselsbed - som er en lur ting for å unngå sykdommer.

De andre pallekarmene skal fylles de og, men jeg har tenkt å bygge en base på løv i bunnen, for at det skal gå mindre jord oppi, og at plantene skal få fordeler av komposteringsprosessen, og den varmen det skaper.

Jeg skrev et innlegg på Gaardsbutikken på Facebook hvor jeg skryter av prisen på gjødslet jord fra Felleskjøpet. Jeg gav 200 kr for 6 stk sekker, og det passer jo bedre til økonomien når man er alenemor, heller enn 1000 kr for 3 sekker pluss kugjødsel som jeg betalte for å fylle den første kassen.

 Fortsettelse følger... :D

Å være fan av en forfatter...

Gaardsgutten er jo fan av selveste krimkongen, Jørn Lier Horst.

Det er så flott at forfattere reiser rundt på skolene, så for et par år siden fikk han møte Jørn Lier Horst under et bokbad på Nordlandet barneskole i Kristiansund. Han har lånt Clueserien på skolebiblioteket og vi har hatt høytlesning om kveldene. Jeg har syntes at det var minst like spennende som Gaardsgutten, og det har vært vår spesielle stund. Den siste boken vi leste ble levert bare en uke før vi skulle flytte. Til bursdagen sin i år ønsket Gaardsgutten seg penger slik at han kunne kjøpe Clueserien. Det er noe spesielt å ha hele favorittserien stående på hylla.

Det skal sies at Gaardsgutten ikke alltid har vært like glad i å lese, så denne serien har virkelig vært gull verdt for leseferdighetene.

Da bursdagspengene kom gikk vi på nærmeste Ark-butikk, som ligger på Torget Vest på Bragernes, vi fikk handlet 9 av 12 bøker, og de 3 siste ble satt i bestilling.

Den fornøyde gutten måtte jo behørlig avbildes... og vi postet bildet i div sosiale medier, deriblant på Instagramkontoen sissbol med følgende tekst: "Bursdagspengene gikk til å sikre seg Clue-serien. Skulle jo helst ha fått de signert, sier en oppglødd 13-åring som traff sitt store idol under bokbad på Nordlandet barneskole i Kristiansund for noen år siden. Nå er gutten bosatt i Lier". Så tagget jeg da forfatteren pluss litt mer.

Etter litt tid kommer en kommentar som setter fyr på hele Gaardsgutten - Kona til selveste Krimkongen kommenterer under bildet at det nok lar seg gjøre, for han kommer til et bibliotek nær oss 17. oktober. (Vi holdt nesten på å besvime begge to)...

Dato og klokkeslett ble behørlig notert bak øret, i alle kalendere og omtalt ved en hver planlegging av uken. Jeg tror også han har fortalt det til ALLE!!! han kjenner.. haha.

 

 

Så kom dagen da... Vi spiste noen kjappe toast til middag, for det var ikke stemning for noe tung middag. Kl 18 gjorde vi oss klar til å kjøre ned til Lierbyen og til biblioteket. Det var viktig å sikre seg god parkeringsplass og gode sitteplasser.

Vi tusla opp og fant stoler på første rad, mellom ei damen fra husflidslaget og en lærer fra ungdomsskolen. Vi pratet masse om både husflid, kultur og bøker. Der har vi absolutt en fordel av å være nyinnflyttet. Ingen har definert oss enda, så nå kan vi ta frem alle disse sære sidene og være akkurat oss, uten at noen ser det som noe rart eller merkelig.

Så kom tiden for bokbadet. Marit Reiersgård og Jørn Lier Horst kom frem på "podiet". De satte seg i scenen som avhører og tiltalt. Marit innledet bokbadet som om det var et ekte avhør, noe som satte en ekstra morsom spiss på intervjuet, ettersom Mr Horst er tidligere politimann. Jeg må innrømme at bokbadet var spennende og engasjerende. Jeg kjente jeg fikk lyst til å begynne å lese voksenbøkene hans.

Etter alt det spennende var det jo tid for boksalg/boksignering. Og gjett hvem som fant plass i køen... Jo det var Gaardsgutten det. Han fortalte forfatteren at de hadde møttes før og at han tok ekstra godt vare på bøkene osv.

Det var en fantastisk god opplevelse. Jørn Lier Horst er god på å prate med fansen. Han opplevdes som varm og ekte, interessert og engasjert. Vi fikk også lov til å dokumentere det hele.

Takk for en fantastisk opplevelse. Dette var moro, det blir et minne for livet.

Takk til Lier Bibliotek og Capitana Forlag <3 Neste bok utgis fra Kagge Forlag (Mer om Kagge forlag kommer kanskje i et innlegg etter jul :D ) 

 

 

 

Å komme inn i en sosial krets...

Jeg bestemte meg tidlig for at vi måtte være flinke på å komme oss ut og bli kjent med folk når vi kom til Lier.

Det er fort gjort å sette seg til i sofaen og glane blindt på TV, føle på ensomheten og bli der. Det er høst, det blir mørkt og kaldt ute, det regner en del... ja, det er duket for å kroe seg under teppe med tekoppen og selvmedlidenheten.

Men jeg har et barn med på lasset, jeg er rollemodell og skal gå foran med et godt eksempel. Jeg vil jo veldig gjerne at han skal ha et sosialt nettverk, bygge gode relasjoner og ha det fint. Det er forresten feil å kalle ham barn, for han er da vitterlig blitt ungdom. En snill, god, omsorgsfull og raus ungdom. Og det er mitt ansvar at han fortsetter den gode utviklingen. Det ansvaret tok jeg på meg den dagen jeg bestemte meg for å få et barn. Foreldrerollen varer fra man bestemmer seg for å sette et barn til verden og til man dør. Man skal ta valg som påvirker livet til dette lille mennesket, så da bør valgene være godt gjennomtenkt og intensjonen bør være god.

Vi velger alle feil noen ganger og vi gjør alle mindre gode valg - og det er greit! Så lenge vi lærer av feilene, og så lenge vi står i de konsekvensene som måtte komme.

I alle fall - Jeg valgte å finne ut hva som finnes i Lier av fritidsaktiviteter. Jeg fant en gruppe som heter "Det skjer i Lier". Der fant jeg fritidsaktiviteter så det holder. Lier Husflidslag hadde lagt ut at de skulle arrangere spinnekurs, og da fant jeg medlemsbladet deres. Der stod det at de hadde tresløydgruppe, strikkekafè og mere til. Så da ble det sendt en melding til de som sitter som leder i diverse grupper, og vipps var vi velkomne dit.

Jeg og Gaardsgutten ble enige om at han skulle fortsette å spille fotball, så da ble det også tatt kontakt med et av de lokale fotballklubbene.

Før vi ante ordet av det hadde vi ganske tettpakket timeplan. Men det var moro. Vi har fine dager, vi blir kjent med folk og vi trivdes ganske raskt.

Selvfølgelig har vi kjent på hjemlengsel, selvfølgelig har vi tenkt at livet skulle vært annerledes, men vi lot ikke de følelsene få stor oppmerksomhet. Vi anerkjente følelsen der og da, pratet ut om det og kjente på det. Men så lot vi de også passere. Vi gav slipp.

Jeg forventer også at følelsene vil komme tilbake nå og da. At vi vil ha flere bølger av hjemlengsel - Men samtidig er det mange gode dager hvor vi trives, hvor vi ser frem til ettermiddagen og kvelden. Og dager vi synker ned under teppet og er takknemlig for en dag uten planer.

Samtidig har vi begynt å utforske nærmiljøet, finne friluftsområder som passer vårt nivå (Jeg har slitt med et vondt/hovent kne etter all bæringen). Det er mange flotte steder her i området. Vi har vel utforsket Drammen og Asker litt mer enn Lierdalen og områdene rundt. Vi drar til Damtjern ved Reistad hvis vi bare ønsker å være ute i vakre omgivelser, da.

Å bo midt i eplehimmelen!

Vi leier da altså en leilighet på Sørsdal i Lierdalen.

Vi er omgitt av frukttrær, gårder, grønnsaker og bær. Jeg føler jo at jeg er kommet til himmelen. Tilgang på alt ferskt slik - det blir nesten litt mye av det gode det. Men selvfølgelig må det smakes, bakes, lages mat og nytes.

 

Vi dro på sjølplukk av epler en søndag i regnværet. Bonden syntes vi var gærne som kom i dette grisværet... Men selvfølgelig - Vi er fra Nordvestlandet, vi. Lar man seg stoppe av regn der, ja da blir livet kjedelig... Det var store epler, og i en fei hadde vi plukket alt for mye epler. Vi hadde nesten 12 kg epler med oss hjem til leiligheten. Så da ble det diverse epleretter og mye godt. Eplekake og eplemos sees over her.

Det ble Eplechutney, eplelikør, eplepannekaker og laks med eplesaus.

 

Middagsposten som det refereres til er i facebookgruppen Kjøkkenkroken. Der er jeg Admin sammen med 32 andre. Når jeg kjører middagspost på temadager, så prøver jeg så langt det lar seg gjøre å kjøre temamiddager. Det gjør at jeg får testet en del uvanlige oppskrifter.

Laks med eplesaus kan absolutt anbefales. Nydelig med den syrlige sausen.

Etter at vi kom hit har vi spist mye lokalt dyrkede grønnsaker. De ser utrolig mye mer innbydende ut her, syns jeg. En medvirkende årsak er nok at vi har passert ganske mange kilometer med åker. Det gjør noe med sansene å se de sirlige radene med grønt, buskene med bær og frukttrær.

Vi har også fått frukt og grønt som er mye større enn vanlig. Jeg glemmer aldri blomkålhodet man kunne mette en familie på 6 på alene... eller plommene som var dobbelt størrelse enn det vi er vant til.

 

Nytt liv i Lier

3. September 2018

Den dagen farfar skulle blitt 92 om helsa hadde holdt... Det ble altså dagen for starten på mitt nye liv - min nye tilværelse.

Sjølberga på 38 kvm med en liten hageflekk.

Jeg og Gaardsgutten hadde avtale om å møte kontaktlæreren i foajeen på ungdomsskolen kl 08.00. En kjapp runde og litt prat så overlot jeg en spent gutt i lærerens "varetekt". Litt bekymra, litt uvel og veldig spent dro jeg videre. Konsulentselskapet ville at jeg skulle stikke bortom de før vi skulle gå i samlet tropp over til min nye arbeidsplass. Vi var 4 stykker som begynte der samme dag.

Kontorrotte - igjen...

Jeg hadde jo aldri tenkt meg tilbake...!

Utpå dagen måtte jeg ringe og høre hvordan det stod til med godeste Gaardsgutten... (HVORFOR RINGER HAN IKKE?! hadde surra i tankene en stund). Så viser det seg at all min bekymring var bortkastet energi. Han hadde hatt en veldig positiv opplevelse og var glad og fornøyd. Jeg var så letta at tårene trilla. Husker selv hvordan det var å begynne på ungdomsskolen - og han gjorde jo det to ganger på 2 uker... All respekt. Det gikk over all forventning. Han var positiv og imøtekommende.

Etter endt arbeidsdag var det å dra hjem og få i seg litt mat, før det var å dra på det aller første foreldremøtet her...

Det ble en lang dag. Mange følelser, mye spenning.

Vi sovna tidlig den kvelden.

Blogginga har stått på pause

Det ble plutselig hektiske dager i livet mitt.

Jeg hadde begynt å tenke alternative inntektskilder etter å ha mottatt oppsigelse fra arbeidsgiver og var midt oppi klargjøring av avlastningshjem og besøkshage da jeg fikk en telefon fra Asker som skulle endre livet totalt.

Jeg ble spurt om de fikk presentere meg som kandidat til et større konsern innen båt og gassbransjen. Lønna var mer enn grei nok. Det var ikke et alternativ å takke nei. Jeg kunne selvfølgelig strevd og skrapt sammen arbeid til å betale regninger i Kristiansund, men det var vanskelig å få til de helt store tingene. Jeg ble presentert og kom gjennom førsteintervju, og jammen ville de også ha andreintervju... Fløy ned og tok toget ut til Asker midt oppi kjøretimer, klargjøring av campingvogn, pakking til fotballcup og festivalvakter. Med nervene i helspenn møtte jeg to flotte mennesker, som så MEG. De så kunnskap, kompetanse og muligheter. Og plutselig hadde jeg fått jobben.

Da telefonen kom stod jeg på parkeringsplassen til Rypetoppen Adventurepark i Meråker, hvor laget til Gaardsgutten tok ei pause for turen fortsatte til Østersund og Storsjøcup. (Ikke sponset). I all min iver så jeg ikke at dette ble en vanskelig nyhet for Gaardsgutten å svelge. Midt i ferien skulle vi slippe alt, forlate det kjente livet og legge ut på nye eventyr. Jeg så bare alle mulighetene. Han delte ikke det samme synet, og vi fikk noen dager vi måtte prate, tenke og svelge noen kameler.

Vi valgte å fokusere på alt det positive som nå ble mulig å få til, og inngikk en enighet om at vi skulle være sammen om dette. Leilighet stod klar til oss. Mye mindre enn vårt elskede Knausen, men dette greier vi.

Hektiske dager etter at vi kom fra ei flott uke på cup. Pakking - masse pakking. Vi skulle ha noen hviledager i Trondheim før vi reiste ned med et flyttelass og begynne utpakkingen. Mens vi var på tur hjem fra Trondheim tikka det inn en SMS. Visning på huset... Dagen etter... hjelpes. Vi rydda og vaska og pakka i en fei. Visningen tok sin tid... Når den var over var det bare å fortsette å pakke. Vi hadde funnet noen som kunne leie huset, dersom vi ikke fikk solgt nå heller.

Vi skulle være i Lier en uke for å få ting på plass. For neste gang da er vi her på virkelig. Da kommer hverdagen hardt og brutalt, så de viktigste tingene må være klare. Den ene dagen skulle vi på omvisning på skolen der også - bare for å få sett oss litt rundt og forberedt oss mentalt. Etterpå dro vi på besøk i Nore. Mens vi er der tikker det først inn en SMS og før jeg rekker å åpne ringer telefonen. Megleren... Han kan fortelle at det første budet har kommet inn. Lavere enn ønsket. Jeg avslår, og sier at jeg trenger mer dersom jeg skal selge. Nå må jeg tenke grundig gjennom hva jeg ønsker videre - hvor mye mer trengs? Jeg grubler, jeg prater med de rundt meg, både bonden, mor, far, venner, de som skulle leie og megleren. Jeg vet at det er jeg som må bestemme... Det gjør vondt langt inn i sjela... men til slutt så vinner fornuften. Jeg bestemmer meg for å selge under takst. Jeg tenker at jeg ikke kan ha vedlikehold av huset hengende over meg. Leien jeg hadde satt er ikke nok til å dekke de store tingene, det vil uansett bli en kostnad. Og hva sier banken så? Vil de være med på det? Jeg greier ikke en gang å spørre.

Bud nr 2 kom - Knausen ble solgt.

Så plutselig måtte vi tømme enda mer enn først tenkt. Det blir enda mer hektisk. Vi har 3 uker igjen å gjøre på. Jeg gjør det meste alene. Mamma hjelper der hun har anledning.

Disse siste helgene sliter jeg vanvittig med utmattelse. Har dager jeg knapt greier å reise meg. Det passer så innmari dårlig akkurat nå. Jeg forbanner denne utbrentheten; jeg forbanner ensomheten. Jeg gråter og er i grunnen ganske fortvilet.

Plutselig er flyttedagen kommet - Hektisk, kaotisk... Utmattende. Jeg blir ikke ferdig i rett tid. Jeg må kalle på forsterkninger flere ganger. Det var meningen vi skulle kjøre kl 14.00. Kl 22.30 siger flyttebilen ut av oppkjørselen. Vi skal prøve å starte i alle fall.

Når vi nærmer oss Oppdal greier jeg ikke mer. Øynene bare siger igjen og jeg klarer nesten ikke fokusere på veien. Vi stopper på Cirkle K i rundkjøinga og jeg booker et hotellrom. Vi må sove litt, til tross for at stasjonsvognen er full av dyr som egentlig burde fått strukket ben og vinger...

Vi presser oss opp tidlig dagen etter og begynner med en bedre frokost. Slitne og medtatte siger flyttefølget videre. Jeg kjører stasjonsvogna full i dyr og fjøslukt, mens mamma og Gaardsgutten kjører flyttebilen med alle tingene inni. Vi burde ha sovet minst en time til, for det straffer seg utover dagen. Vi trenger mange pauser og ankomsten blir veldig forsinket.

Etter litt mat begynner vi å tømme bilen, noen få ting må stå til dagen etter fordi vi hverken har plass eller ork til å løfte de siste tunge løftene.

Mamma tar med flyttebilen nordover på søndag og vi gjør det vi makter i løpet av dagen. Vi er dønn slitne.

Mandag tar det nye livet til. Hardt og brutalt. Ny hverdag - Ny jobb, ny skole, foreldremøte, tanker, bekymringer og grublerier.

Lier - Her er VI!

 

 

Besøk på Brubekkens gårdsmeieri

En dag kom en koselig invitasjon i innboksen på Messenger...

Norges bonde og småbrukarlag, Averøy inviterte oss på tur til Brubekkens gårdsmeieri.

Siden Gaardsgutten senere ble invitert på klassetur til en klatrepark med påfølgende overnatting på SFO, dro jeg med meg ei av hønsedamene jeg nylig har blitt kjent med.

Nydelig vær og koselig selskap. Det var duket for suksess. 

Men først måtte vi "teste" om det fantes gentlemen på fjellet...

Vi punkterte midt oppå fjellet, og i motsetning til i byen stoppet den aller første forbipasserende og lurte på om vi trengte hjelp. 😁 etter 20 min var vi tilbake på veien. 

Vel fremme i Brubekkja var det knallvarme og vertskapet serverte nystekte lefser og deilig kaffe på verandaen.

Så fikk vi omvisning i meieriet og bakeriet. Helt utrolig hva de har bygget opp der. Jeg blir veldig imponert for det ligger mye hardt arbeid bak.

Lokalt produserte oster, rømme, pølser og lefser. 😍 En omsetning på omlag 2 millioner i året. 

Midt i besøket tikker en SMS inn på telefonen min... fra Altinn. Beskjed om at Gaardsbutikken har blitt godkjent og fått sitt eget organisasjonsnr. Jippi!! 😁🥇🏅

Litt spent på hvordan dette blir. Greier jeg å få til noe ut av alt jeg har planlagt?

Jammen godt vi skulle ja en bedre lunsj i Angvika i dag. 😍

Hva skjer nå...?

Jeg har gått med en idé i magen... lyst til å starte et møtested, kurssenter, aktivitetsferie, besøksgård... ja noe i den gata...

Men så gikk liksom ikke ting helt etter plana. Huset ble ikke solgt, men småbruket der jeg skulle starte dette ble jo det.. men jeg var ikke kjøperen... 😵 ergra meg grønn og sørga et par uker... men livet må jo få videre.

Så var det noen som sa; hvorfor ikke utvide det du driver med der du er nå...? Og jeg tenkte; "ja hvorfor ikke?"

Så starta jeg litt i det små med å plante litt ekstra og dele busker og stauder. Henta busker og sådde i kasser. Så kom idéen om en spiseplass ute bak huset... og kanskje innrede gjesterommet og...?

Plutselig luka jeg i sandkassa og søkte etter brukte eiendeler på finn.no og facebook.

Så kom beskjeden ingen ønsker seg... omstillingsprosess på jobb... og når man er sistemann inn... ja da vet man jo hva som kommer. Så hva skjer nå...?

Jeg har søkt om å få registrere Gaardsbutikken i foretaksregisteret, slik at jeg ikke lenger bare driver på hobbybasis. Jeg skal altså forvandle et slitent byhus med et villniss av naturtomt til en attraksjon.

Det blir mye arbeid, det skal være sikkert og visst. Men jeg håper det blir litt kos og. Jeg kan steke vafler og bake brød, låne bort ei seng og en kajakk. Jeg byr på middag og en kopp kaffe...

Hvis man nå får de godkjenningene som skal til for å få drive dette.

Spennende å se hvordan fremtiden blir. Livet på Knausen vil aldri bli det samme igjen.

 

 

Bærekraftighet...

Søndag morgen er tiden for å ligge å gruble. 😁

Godt å hvile kroppen litt ekstra selv om man er våken og hjernen har begynt å jobbe.

Jeg har tenkt en del på kjekkeste bonden jeg vet om... det er under 2 mnd igjen til det er 1 år siden jeg sendte første meldinga... ei melding jeg ikke trodde jeg kom til å få svar på. 😂 så at vi fortsatt skravler er kjempekoselig og veldig moro. 😘

Så er det jo middagsposten da. Jeg er jo med-admin i ei kjøkkengruppe på nett... og i morgen er det min tur å lage middagsposten. Det er en tråd der alle medlemmene får anledning til å fortelle hva planen for dagens middag er. Man blir ofte litt bedre kjent med de som skriver noen ord der, for da kommer det gjerne også noen ord om deres hverdag.

Men hva skal så tema være? Jeg startet med utgangspunkt i flygning. Det er jo hhv 86 og 91 år siden de første soloflygninger over Atlanteren. Først Charles Lindbergh og så Amelia Earhart. Jeg lette til og med opp en flyvende matrett 😂😂 Flyvende Jacob, som er en svensk kyllingrett med banan og peanøtter i. 

Men så ser jeg da altså at det er verdensdagen for kulturelt mangfold og for dialog og utvikling.

FN har skrevet dette;
Det gir oss god anledning til å lære mer om å leve sammen i et kulturelt mangfold og å se verdien i dette mangfoldet. I tillegg setter dagen også søkelys på interkulturell dialog, og interreligiøs dialog.

Kulturelt mangfold er en verdifull ressurs for å oppnå FN's bærekraftsmål.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. 

Så da er det viktig å gjøre seg noen tanker knyttet til dette... for hva inngår i bærekraftighet? Hvordan påvirker det min hverdag? Hvordan kan jeg bidra til økt bærekraftighet?

Da må man sette seg inn i de 17 målene FN har skrevet og danne seg en oppfatning av bærekraftighet både for seg selv og for andre. Hvordan skal min tilværelse bære seg selv?

Jo, jeg må i alle fall ta bort luksusforbruket mitt. De bladene jeg kjøper, for eksempel. Hvis jeg ikke kjøper de så får jeg bedre råd og det forurenses mindre. (Mitt bidrag alene gjør kanskje ikke det store i forhold til forurensning, men om jeg sprer mine tanker og holdninger til andre. Bare 2 personer til, så begynner det å hjelpe)

Når luksusforbruket er adressert, så kan man begynne å se på basisforbruket. "Trenger jeg dette?" Nei, jeg kan greie meg uten frukttørker; jeg kan tørke mat i stekovnen. Buksa kan repareres, så venter jeg litt med å kjøpe ny. Å bytte varer er også en lur ting. Jeg byttet til meg to bærbusker mot et brett med egg. Og to tomatplanter mot chiliplanter. Fattigdom adresseres jo best ved at man får ned prisnivået. Jeg trenger mer penger fordi du vil ha mer betalt, du trenger mer penger fordi de vil ha mer betalt. Det er en evig runddans...

Jeg trenger ikke så mye penger fordi jeg skal ikke leve et luksusliv uansett. Det holder jo egentlig med tak over hodet, varme, klær og mat.

Mat har også vært en stor utgiftspost. Vi har kastet mye mat. På grunn av latskap og giddaslaushet. Restemiddager er jo knapt et tema rundt i norske hjem. Men så kom oljenedgangen... lønna ble redusert og jeg valgte til slutt å si opp jobben. Jeg trengte en endring. Det tvang også frem en endring i matveien. Det lille vi nå kaster går enten ut i hønsegården eller i komposten. Jeg lager vel 90% av maten fra bunnen av nå. Det skjedde ikke for 3 år siden. Da var det kanskje 10% av maten som ble laget fra bunnen av.

Fryseboksen er full. Det er brød, kaker, kraft, pålegg, middager og tilbehør over en lav sko. Det er knapt så jeg får igjen lokket.

Et øyeblikk tenkte jeg å bake brød i dag... men det blir bare dumt 😂😂 får de jo ikke ned i frysern for lagring uansett. 

For meg går altså bærekraft og sjølberging hånd i hånd. Hva trengs for å bli litt mer sjølberget? En plante som gir noe spiselig, faktisk. Satt litt på spissen... i min "lille" byhage er det fullt mulig å dyrke litt. Her er rabarbra, stikkelsbær, rips, solbær, jordskokk, kålrot, jordbær, salvie, gressløk, mynte, ruccola, grønnkål, tomat, agurk, paprika, chili, ringblomst, blomkarse, bønner, brennesle, skvallerkål, løvetann, gaukesyre, epletre og bringebær. Snart kommer det også poteter. 

Pluss at jeg har høner. De legger jo egg og spiser insekter. Jeg har knapt sett snegler i hagen etter at jeg fikk tak i høner. Neste på listen er lam eller kalkuner. Det hadde vært stilig å få til, her i byhagen.

Ofte velger jeg å gi bort avling eller avleggere fra hagen, for det sies at det du gir får du tilbake på uventet vis. Og så langt så har det stemt godt. Jeg gav vekk rabarbra, stikkelsbær og rips tidligere, og har i allefall fått blomkarse og jordskokk tilbake.

Bærekraftsmålene er vel mest beregnet på fattige land, hvor Norge ansees som en rik storebror. Men jeg mener at all endring starter i hjertet. Og så jobber man seg utover. Når jeg har endret tanker og holdninger selv, så kan jeg hjelpe andre. Like enkelt som når flyverinnen sier "ta først på din egen maske før du hjelper andre".  Du kan ikke hjelpe noen om ikke dine behov er ivaretatt først. Da går du tom da. 

"Hvis man gir av kjærlighet, kan man vel ikke gå tom?" - Jo, det kan man. Om man ikke får påfyll enten ved at man er glad i og pleier seg selv, eller at man henter denne kjærligheten en annen plass så vil man begynne å forvente noe i retur. Blir ikke forventningene møtt, så kommer bitterheten krypende som et svart ullpledd som dekker over det gode i sjela. Da oppstår tanker som - "hvorfor får jeg aldri noe tilbake?" -"Hvorfor er det bare jeg som skal gi?" - Da er ikke din tilværelse bærekraftig lengre.

Dette kan man selvfølgelig dra langt og i de fleste retninger. Jeg mener at bærekraftighet oppstår i det jeg endrer tanker og holdninger i og til mitt liv. Når jeg ser verdien av de små tingene jeg har i mitt liv... da ser jeg også lettere verdien av de små tingene hos deg.

Hvis min mat blir enklere og billigere å få tak i, blir det mindre interessant å overby fattige folk for å få importere deres mat. Slik vil det også bli enklere og billigere for de å kjøpe mat.

Stiller du deg ofte spørsmålet - trenger jeg virkelig dette, eller kan jeg nøye meg med det jeg har?

Og tilbake til bonden da... hva er egentlig hans rolle i dette? Jo, selv om han ikke er klar over det så har han trigget min reise inn i dette temaet. Fordi jeg ville imponere ham med god norsk tradisjonskost, (som jeg også postet bilder av i gruppen) ble jeg huket inn som admin i kjøkkengruppa - var andre som og ble imponert 😁... og så trigget han at jeg faktisk tok et nytt steg i retning av det livet jeg ønsker å leve. Ikke bare drømme og prate, men også gjøre noe konkret. Jeg har møtt en del nye folk, fått tenke høyt og diskutere viktige landbrukstema. 

Nå kunne jeg fortsatt å skrive om påvirkningen av billig arbeidskraft for store rike nasjoner... men det tror jeg vi skal spare til en annen dag 😉

Nyt pinsedagen da du. 😊

Hurra for 17. Mai og alt det derre der...

Så var 17. Mai overstått for denne gangen.

Gratulerer med dagen! 🇳🇴

Tror dette var den fineste feiringen vi har hatt noensinne. Merkes jo selvfølgelig at Gaardsgutten og Gullsnuppa begynner å bli store.

Vi starta dagen med å se toget til minnesmarkeringen ved gravstedet over gata. Man våkner til korpsmusikk. Jeg blir alltid veldig rørt over musikken - tar meg tilbake til gode tider i barndommen. Jeg spilte klarinett i Rensvik skoles musikkorps. I tillegg hadde jeg plass i korpsets storband. Det var stas! Få spille jazz og dixielandmusikk da! Noen ganger skulle jeg ønske jeg fortsatte i korpset, men jeg måtte velge mellom korps og speider, så da vant speidergruppa.

I dag så jeg flere av mine forhenværende korpskolleger... som fortsatt spiller i voksen alder... hadde bare tiden strukket til så... ja, jeg har nemlig seriøst vurdert å starte opp igjen.  ?Det står en klarinett her et sted... ? kjøpt i voksen alder... fordi man fikk så lyst ??

I dag har vi spist så mye kake ? det ble faktisk 3 runder med kake ? og en is. Godt det er 17. Mai kun en gang i året. 

Gaardsgutten gikk med klassen sin i barnetoget. Han var fanebærer. Siste året han går i tog for barneskolen. Neste år er det ungdomsskolen som gjelder. 

Så henta vi Gullsnuppa og gikk oss en tur i byen. Vi fant byens koseligste kaffebar og der var det godt med plass, så vi krøp oppi sofaen. Jeg nøt en Søt Chili kaffe og et stykke eplekake. 😍

Kl 13 kom tiden for russetog og vi rusla bort i gata. Kjøpte sukkerspinn og kaffe på et hjørne.

Gaardsgutten trakk deretter inn på kinoen for å se Jumanji, mens jeg og Gullsnuppa dro til Knausen for å pynte pavlova og hente mat og klær.

Vel tilbake i byen ble det borgertog. Gaardsgutten var sliten så han stod over i år, men vi andre gikk under fanen til idrettslaget i vårt hjerte, nemlig Clausenengen. ❤🇳🇴 

Når alt i byen var overstått var det greit å trekke opp i ungdomsboligen og lage litt mat og hvile seg. Vi lagde festmåltid fra bunnen av. (Kan sees i videoinnslag).

Nå er vi slitne og ligger rett ut - alle mann 😁😂

Stornesle eller brennesle om du vil...

I dag har det gått litt tid til å lage video om neslesuppe.

Jeg liker nesle fordi den er full av gode vitaminer og andre næringsstoffer samtidig som den har helsebringende effekter. Jeg sjekker alltid på nett før jeg bruker ville vekster. Rolv.no er opplagsverket jeg setter min lit til.

Et utdrag fra siden:

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Generelt styrkende, demper veksten av prostatakjertelen, stimulerer dannelsen av røde blodlegemer, øker blodgjennomstrømningen til huden, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, smertestillende, betennelseshemmende, immunstyrkende, utrensende, avgiftende, urindrivende, fjerner vann i kroppen, renser nyrene, galledrivende, melkedrivende, blodsukkersenkende, blodrensende, antirevmatiske, antiallergisk, stimulerer hårveksten og beskytter mot skjørbuk. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved anemi (blodfattighet), godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), ødemer, diabetes, blæreirritasjoner, blærekatarr, betennelse i urinrøret, nyrestein og nyregrus, revmatiske lidelser, urinsyregikt (podagra), leddbetennelser (artritt), leddgikt, mage- og tarmkatarr, kolikksmerter, diaré, dysenteri, magesår, kroniske sykdommer i endetarmen, galle- og leverproblemer, innvollsorm, hoste, tette luftveier, høysnue, allergi, astma, bronkitt, kraftige menstruasjonsblødninger, uregelmessig menstruasjon, kutt, sår, neseblod, brannsår, skoldet hud, kviser, byller, kroniske hudutslett, elveblest og hemoroider.

Brukes utvortes ved uren hud, kløende hudlidelser, utslett, kviser, byller, hemoroider, sår, forbrenninger, insektbitt, flass, kløe i hodebunnen, håravfall og neseblod. Videre ved infeksjoner i munnen, trøske, tannkjøttbetennelse og halsbetennelse (urtete som gurglevann), og ved leddsmerter (ved å piske huden rundt leddet med frisk nesle). 

 

Neslesuppe, nesleavkok og brød med nesle.

Når familien spiser er det viktig at man får i seg de næringsstoffene man trenger. Derfor er det viktig for meg at vi har et variert kosthold med naturlige ingredienser.

Jo mer vi høster fra naturen, jo billigere og bedre blir maten vår.

Det er sunt og godt; og er virkelig verdt et forsøk.

😊

 

Vegetar vafler

En av mine venner er vegetarianer på grunn av sin religion.

Og i gjengen har vi diskutert hvor mye hensyn som skal tas i forhold til mat. 

Min holdning er at dette handler om respekt. Jeg sørger for å servere vegetar alternativer når jeg inviterer. Både mat, drikke og dessert.

I dag steker jeg vegetar vafler da han og en kompis til kommer innom på vei hjem fra jobben.

I vegetar vaflene bruker jeg Orgran No egg som fås kjøpt i de fleste matbutikker. (Står i allergen/allergi hyllene). Jeg smakssetter med kanel, kardemomme og vaniljesukker. I dag har jeg også brukt kulturmelk, søt melk (vanlig melk), bakepulver og mel.

Disse vaflene krever litt lengre steking, men jammen er de nydelige.

Badesalt

Lenge har jeg tenkt å begynne å lage hudpleieprodukter selv hjemme på kjøkkenet. 

Jeg har lest litt og bestilt det jeg trengte fea med24.no.

Rosebladene er fra blomsterbuketter jeg har kjøpt og fått det siste året.

Inneholder Epsomsalt og Dødehavssalt, olje med roseduft og roseblader.

Gjenbruker syltetøyglass 😁

Nå skulle man hatt badekar 😍

10 har blitt til 6...

Småpippene flytta ut i hønsegården i forigårs. Med eget hus laget av en ombygget kommode.

Gaardsgutten hadde designa huset og jeg skrudde det sammen. Vi ble fort enige om å bruke gjenbruksmaterialer, og jeg skrudde det hele i hop.

Vi tenkte først å ha de i ei innhegning et annet sted i hagen, men så fant vi ut at det ikke var trygt nok. Det var mulug for rovdyr å finne veien inn. Så da ble kyllinghuset satt inn i hønsegården.

Den første natta var ei mild og god natt egentlig, men en av pippene ramla i vannkoppen til hønene og kom seg ikke ut igjen. Den druknet dessverre.

Etter jobb fikk høns og kyllinger frigang i hagen, noe som dessverre fikk fatale konsekvenser for 3 småpipper... vi fikk besøk og jeg ble litt distrahert en stund. Katter fra nabolaget har mest sannsynlig vært her og forsynt seg. 

Jeg og Gaardsgutten lette høyt og lavt, ute og inne - men ingen småpipper. Det var vondt å legge seg. Selv om vi vet at dette er sånn som skjer.

💔

 

Så ble man plutselig lokal-kjendis 😂

Ja... da er omtalen rundt Reko-ringen Kristiansund ute i lokalavisen Tidens Krav.

Jeg er litt målløs nå i kveld. Det ble travelt. Mange henvendelser som skulle besvares og medlemmer godkjennes. Heldigvis har man gode medhjelpere på plass. ❤

Må innrømme at jeg har trua på lokalmat-engasjementet rundt i fylket vårt.

Jeg er kjempefornøyd med at flere satser på dyrehold og matproduksjon. Det er ikke veldig enkelt å få innpass i de kretsene, med mindre man kjenner noen.

Lokalmat-entusiast?

Er du lokalmat-entusiast?

Da er fenomenet Reko-ring kanskje et spennende konsept. I 2017 startet Norges bonde og småbrukarlag et prosjekt som heter "Matnyttig", en treårig mobiliseringsprosjekt. Dette er et prosjekt som skal styrke nyrekruttering av og kompetanseheving av gamle og nye produsenter av lokalmat, samt inspirere bønder til å etablere og videreutvikle andelsgårder.

Målet er å fremme direktesalg uten fordyrende mellomledd.

Bønder og andre produsenter som ønsker å få varene sine ut på markedet der du bor får ofte krav både til kvantum og til helårsproduksjon.
Med reko ring gis det bedre vilkår til de som ikke har anledning eller kapasitet til å drive stort.

Tenk da - hvor fantastisk er det ikke? Kunne sitte hjemme i stua og se bilder av varen, bestille det du ønsker og så bare dra til oppgitt sted og hente. Alle produsentene leverer sine varer på samme sted til samme tid.

For eksempel; Løk, gulrot, poteter, egg, honning, spekepølse, flatbrød og pinnekjøtt side om side - fra en gård nær deg!

Det sies at det smaker ekstra godt når du vet hvor maten kommer fra. Småskala produsenter har flotte forhold for dyrene sine og plantene. De gir god omsorg.
Det er noe annet enn mat som er masseprodusert.

Finn din lokale Reko-ring på Facebook. 😊

 

For ei helg...

Da var helgen over og hverdagen her igjen... i alle fall for noen dager.

Jeg har vært i konfirmasjonen til min flotte nevø. Nå synes jeg at familieselskap er kjempekoselig, men det blir litt spesiell stemning.

Emosjonell start ble det... første musikkinnslag var bruremars fra Øre, og når konfirmantene kom gående så trilla tårene. Jeg må jo le litt av meg selv. Snakk om grinerkjerring 😂😂 jaja. Det var en flott seremoni som traff midt i hjertet.

Det beste med hele dagen var at jeg fikk en god klem av lillebror som også hvisket gode ord i øret mitt. ❤🇳🇴

Her er vi:

Søndagen skulle brukes til praktiske ting var planen. Men mens jeg stod på vaskerommet og sorterte tøy kom en telefon som gjorde at jeg la fra meg alt og løp ut dørene. Min datter følte seg ikke helt pigg og trengte meg.

Vi dro en tur på legevakta og det viste seg heldigvis å kun være en bagatell, så vi dro hjem til henne og nøt dagen videre. 

Jeg kjente jo på kroppen at dette var dråpen som fikk kroppen til å stanse igjen. Jeg har prøvd å få nok hvile selv om det har vært hektiske dager. Men nå på søndagen da var nok nok, rett og slett. Sovna på sofaen i 18 tida og var borte til ca 20.30. Greide å få rydda litt etter at jeg våkna, men jammen var det godt å kunne krype til køys igjen etter bare noen få timer. 

Litt sånn urven i kroppen i dag på mandag og, men det går seg til. I alle fall viktig å drikke nok vann.

 

Legger ved et bilde av pavlovaen til konfirmanten. 

Bruk alt

I dag stod Pavlovabunn på planen. En til konfirmasjonen i helga og en til jobben i morgen. 

Og da står man jo igjen med litt eggeplommer. Siden hønsene legger diiiigre egg kutter jeg to eggehviter fra oppskrifta (det står 6 egg).

Da passer plommeantallet med Lemoncurd oppskrifta på soteliv.no.

Jeg fikk smake Lemoncurd hos Liza Franke første gang. Det var i fjor høst da jeg var på kurset "Sesongens Råvarer". Hennes hjemmelagede Lemoncurd var bare helt fantastisk. 💛 så nå gleder jeg meg til å smake i morgen.

Da jeg postet det på Facebook fikk jeg også oppskrift på ananaskrem. 😍😁

Det ble stille...

Da har jeg hatt ei lang pause fra skrivingen. Det har vært vanskelig å vite hva man skal skrive om, samtidig som jeg verken har hatt lyst, tid eller ork. Men nå er lysten til å skrive endelig tilbake.

I dag er det 1. mai. Egentlig skulle man gått i tog for mer lønn. Vi skulle satt søkelyset på jordbruksoppgjøret. Kjenner at jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde nettopp det. Men så var det jo dette med at man bor i byen da. Og jeg blir vel sett på som sær nok allerede om jeg ikke skal stampe byen rundt med en plakat hvor det står "Norge trenger bonden! - Gi bonden akseptabel lønn!!" på helt alene. Litt ødelagt ble nå hele 1. Mai opplegget da det ble kjent at det ikke ble musikk fordi korpsene ikke får betalt det de krever...

Jeg vier 1. Mai til en hviledag med dyrene.

Vi har kjøpt kyllinger siden sist. Jeg har lyst til å øke egge-produksjonen her på Knausen, så det ble kjøpt kyllinger av brun italiener. Disse er klekket ut hos Carola Ukkelberg i Malmefjorden.

Ellers så har noen spirer grodd godt siden sist, mens andre har dødd. Men nå begynner det å bli vår, og vi prøver til med å så enda litt mer.

Hvitløken står ute i ei krukke, chili står inne i krukke enda, jeg har tatt rotskudd av rips og stikkelsbær. Jeg var så heldig å få jordskokker fra Fru Mollan i hagelaget, og solbærbusker byttet jeg til meg mot et brett egg hos ekteparet Mokkelbost på Frei. Så har det vært to hageeiere fra Frei her og hentet rabarbra. Han ene fikk også rips og stikkelsbær.

Klokkebusken har blitt beskjært for å gi bedre adkomst til hønsehuset. Kaprifol har måttet vike plassen rundt tørkestativet, slik at vi nå kan binde opp bjørnebærbuskene som seg hør og bør. Jeg har sådd kålrot i pallekarm, og poteter ligger til lysgroing på gjesterommet. ( sertifiserte settepoteter fra Felleskjøpet)

Og nå sitter jeg og funderer på om jeg skulle ryddet et plantefelt øverst i hagen til bringebærbusker. -Ja, det stemmer - det må vente til vegvesenet har vært og tatt grunnprøver oppi der. De planlegger ny innfartsvei her, i stedet for like forbi huset skal de ha tunnel gjennom fjellet bak huset -hvis fjellet er sterkt nok.

Ellers så har tiden gått med til frivillighet. Dugnader til gaardsgutten skal på fotballcup i sommer, foreldremøter, styremøter, generalforsamling, kurs og diverse. Derfor er det ekstra godt å nyte hviledagen i dag.

Et annet initiativ jeg har fått å jobbe med er Reko-Ringen Kristiansund. Det er et initiativ fra Norges bonde og småbukarlag. De startet et prosjekt som heter matnyttig, som igjen da har resultert i Reko-ringer rundt omkring i landet. Jeg fikk en PM på Facebook om at jeg som selger egg burde komme meg inn i gruppa på Facebook - og siden jeg er av det overivrige slaget slang jeg nå ut en annonse. Den ble ikke godkjent. I stedet spurte admin om vi kunne ta en prat. Og det var altså min flying start som admin i Reko-ringen. Vi skal få dratt det hele i gang nå, bare vi få godkjent et utleveringssted. De fleste har vært opptatte med Nordmørsk gatefest som gikk av stabelen her i helgen.

 

 

 

Slaktedag.

Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å slakte haner den første lørdagen i 2018.

Fredag kveld ble forberedelser startet.

Kniver ble skjerpet og lagt frem sammen med trefjøla, et søplespann ble ordnet klart. Øks ble skjerpet og satt frem. 

Haner ble adskilt fra flokken. De fikk overnatte i garasjen. Den største la hodet på skulderen min da jeg bar den ned - så jeg ble overbevist om at han skjønte at noe spesielt var på gang.

Lørdag morgen satte jeg storkjelen (14L) på komfyren og begynte å varme vann. Jeg brukte vannkoker ved siden av for at det skulle gå raskere. Etter slakt dyppes hanen i vann som holder ca 70 grader. Det gjør ribbeprosessen enklere. Fjærene slipper lettere.

Hvorfor tar jeg jobben med å ribbe? Jo, skinnet til hanen blir som en slags stekepose. Holder på fuktigheten, slik at kjøttet blir saftig og godt. Det er selvfølgelig mye jobb, men resultatet gjør at det er verdt det.

Tilbake til selve slaktingen... jeg hentet lillegutt først. Han er hvit, svart og litt brun. Kjente jeg virkelig måtte fokusere på jobben. Gleder meg ikke akkurat. Det gikk fort og greit. Så var det storegutt sin tur. Han er brun og svart. Det var han som la hodet på skulderen min kvelden før. Han ville ikke være med. Så jeg jobbet litt for å få han ut av buret. Han skjønte at noe skjer. Når han fikk se øksa gispet han etter luft. Her må jeg være snar. Ikke greit å seigpine gutten. Så var det over. 

Snøen og hoggstabben er rød av blod... Buksa mi og.

Hanene blir så bært inn på kjøkkenet. Der startet jobben med å ribbe begge to. Så skal føtter fjernes. Jeg tok også vingespissene på den største da det var vanskelig å fjerne de siste fjærene.

Så åpnes enden. Forsiktig med kloakken... ?? hendene jobber rundt innvollene for å fjerne hinner som holder alt på plass. Når alt er løsnet blir innmaten lagt i vann med krydder. Jeg koker kraft. 

Så blir hanene hengt til modning. 

Etter å ha ryddet og vasket kjøkkenet, kan jeg begynne å rengjøre fjærene. De skal benyttes til å lage pynt med.

 

 

 

 

 

 

 

En langsiktig plan...

Jeg lovte å lage et innlegg om min langsiktige plan, så her kommer den.

Altså; jeg planlegger å bli småbruker... alene, eller... sammen med sønnen på 12 år da. Men det er ingen voksen å dele jobben og ansvaret med, ingen som tar i mot om man snubler.

Da er det viktig å ha en plan og å starte smått. Hva kan gjøres før vi flytter, hva skal gjøres i løpet av det første året, hva skal gjøres år 2, hva må vente til år 3?

Jeg vet at planen helt sikkert blir endret underveis... men det er uansett viktig å ha tenkt igjennom de fleste ting man skal gjøre.

Steg 1: det man kan forberede før flytting

  • Selge, gi bort og kaste klær og eiendeler man ikke trenger.
  • Planlegge kjøkkenhage 
  • Lage såpe og leppepomader 
  • Surdeigsstarter til bakst 
  • Lære å brygge einerlågøl
  • Strikke produkter for salg
  • Sette opp forretningsidé og strategi.

Steg 2: 1. Året på småbruket

  • Bygge drivhus
  • Sette opp gjerde og lage hønsegård
  • Bygge røykovn
  • Lag urtetørker
  • Hogge ved 
  • Utvide flokken med kalkuner 
  • Få en fra landbruksrådgiving til å se over løa.
  • Så/plante i kjøkkenhagen
  • Planlegge kjøp av traktor
  • Male 
  • Lære å yste
  • Kjøpe bifolk og honningslynge
  • Kjøpe bålpanne og lage leirplass

Steg 3: 2. Året på småbruket 

  • Kjøpe sau
  • Forbedre fjøs om nødvendig 
  • Kjøpe høy og surfôr 
  • Kjøpe klippeutstyr til sau
  • Lære å spinne og farge garn
  • Selge urter og grønnsaker 
  • Kjøpe båt
  • Kjøpe fiskegarn og teiner

Det viktigste er at man tester hva som fungerer. At man er ærlig med seg selv på hva man greier og ikke. Og at når noe ikke fungerer er det helt greit å skifte ut dyr/planter.

Det begynner å spire...

I dag skulle jeg ta bilder ved vinduet der de små drivhusene står og hva går jeg se?

Allerede begynner brønnkarsen å spire. ❤

Det er så morsomt å se disse første små spirene. Snart har vi deilig karse til å ha på maten.

I dag kom også settehvitløk i posten. Så da er det klart for å sette et par potter med hvitløk.

Jeg har fått et tips om å så bondebønner og sukkererter, så da var jeg snar med å bestille det. Min favoritt frøbutikk på nettet er solhatt.no (Jeg har ingen tilknytning til solhatt.no)

Så da går vi en grønn helg i møte... eller skal vi si svart? 😂 jaja. Jord på fingrene er første tegnet på vår... selv om det er kaldt og glatt ute kan vi ha vår inne. 

 

Første hverdag...

Her kom den harde hverdagen i dag.

Junior skulle tilbake på skolen etter endt juleferie. Jeg går for tiden sykemeldt så jeg skal "bare" snu døgnet tilbake til normalen, vaske og rydde litt i dag. Kjenne litt på kroppen. 

Var veldig optimistisk i dag tidlig, men nå på formiddagen er formen laber. Helt sikkert fordi jeg lå å vridde på meg til klokka var over 03 i natt. Det ble maks 4 timer søvn... men målet er å holde ut dagen uten å duppe - slik at søvnmønsteret kan normalisere seg igjen. 

Sørget for en bedre frokost i dag... viktig å ta vare på seg selv.

Ellers funderer jeg på ølbrygging i dag. Har lest om skogsøl som brygges på einerlåg. Har spurt i gruppa "sjølberging og gårdsdrift på gamlemåten" på Facebook om noen har erfaring og kan dele fremgangsmåte. Det vokser en del einer på eiendommen der jeg er vokst opp, og en tur i skogen gjør godt for kropp og sjel. Ølbrygging skal inn på min langsiktige plan. Det kan være en del å spare for øl er ikke akkurat billig.

Jeg har kanskje ikke snakket om planen min... Det er et tema som trenger sin egen post.

Ellers så har jeg roseblader til tørk. Plantasjen gir bort 12 roser når man har bursdag og det blir en del kronblader av det. Disse kan brukes i såper og badesalt. Disse rosene er jo en slags mangesidet gave... de pynter opp til bursdagen og til jul (bursdag bare dager før jul) og man kan tørke kronblader og bruke. 

Nå er det varmt og godt her, så nå må jeg røre litt på meg før jeg sovner 😉

Snakkes.

 

Urter som har overvintret på verandaen

I går før vi skulle bort på besøk stod jeg på verandaen og hang opp klær til tørk...

Jada, jeg vet at man ikke skal det på første nyttårsdag, men siden det var sykdom i heimen i romjula er man litt bakpå... og rene klær må man ha til hverdagen begynner igjen.

Uansett, jeg fant et par potter med urter jeg hadde glemt. De stod bak putekassen.

Salvie og Timian stod fortsatt likedan som i høst. Det har jo ikke akkurat vært en veldig kald vinter så langt. Så her er det håp om å kunne høste friske urter.

Tenker jeg skal flytte de innendørs slik at de begynner å vokse igjen. Kanskje tilføre bittelitt kugjødselkompost.

Se da - er de ikke fine? 😁 joda, de er litt puslete. 😂

 

Ølgryte

Ølgryte er en rett som passer godt for å bruke opp rester man har stående.

Mørk ølgryte med kalkun og Guinness. 🦃

Brun saus svies i gryta etter gamlemåten (smør og mel svies brunt) ha i salt og pepper og evt annet krydder.
Spe med vann og en boks øl. Guinness ble brukt. 
Ha i Løk, selleri, kålrot, appelsin og rødkål.
Ha i rester av kalkun, pølse og medisterkaker.  La det koke til alt er mørt.

Smak til med krydder  🦃

 

Her kan man boltre seg med alt man liker av grønnsaker og kjøtt. Bare fantasien som setter grenser.

 

Det går også an å lage en lys variant.

I denne ølgryten er det brukt isbjørn øl, kalkun, en pose frosne grønnsaker og diverse rester.

 

Velkommen til bloggen om min vei til drømmelivet

Hei der,

Så koselig at du stoppet innom. 😊 Godt nytt år forresten! 🥂🎊🎉

Litt om meg: Jeg heter Sissel, 38 år og tobarns mor. Jeg jobber for tiden i gårdsbarnehage og drømmer om et liv på landet, hvor man kan være ganske selvberget.

Akkurat nå bor jeg i byen, men huset har ligget for salg et par måneder.

Her i huset bor jeg og sønnen min på 12 år, 2 ragdoll katter, 1 svensk bondekatt, 2 kaniner (1 i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen) og vi har akvarium. I hagen bor 8 høner og 2 haner.(Datteren har flyttet hjemmefra).

Hagen har også et nyplantet epletre, ripsbærbusk, stikkelsbærbusk, rabarbra, jordbær, bjørnebær og et herlig urtebed. 

De siste årene har jeg dyrket egne tomater og agurk i potter på verandaen. I tillegg hadde jeg gulrot, rødbeter og salat i en kasse bak huset. Dessverre var sommeren 2017 en kald fornøyelse, så det var ikke alt som var like vellykket.

Rødbeter, gulrøtter og bjørnebær ble det ikke menneskeføde av.

Men ruccola hadde vi godt med. Og det ble saftet, syltet og lagd chutneys.

Rabarbrachutney passer fantastisk godt til grillmaten. 😍

Krukkene på bildet er loppisfunn og arvegods 😊 

Jeg elsker å gå innom bruktbutikker, loppemarkeder og sitte å bla på finn.no

Nå har altså jeg og sønnen funnet et småbruk på landet som vi har forelsket oss i, så håpet er at vi snart får solgt huset i byen slik at vi kan kjøpe småbruket.

Da kan vi utvide hønseflokken og ta inn Bronsjekalkun. Planen er å starte med 2 hunner og en hann for så å produsere videre. Bronsjekalkun er nesten utrydningstruet. De kan legge inntil 70 egg i året, så her kan det bli litt av en flokk. 😊 🦃

Etterhvert er det også planer om å ha en saueflokk 🐑🐏 og kanskje et par griser. 🐖🐷

Nå legges det langsiktige planer for å bli selvberget.

Hvordan kan vi redusere forbruket/utgifter? Hvordan kan vi tjene noen kroner ekstra?

Jeg har vært på kurs for å lære om skatteregler og etablering, hønsehold og hønseslakt, samt å ta vare på sesongens råvarer.

En ting man må bli god på er å holde utkikk etter gode tilbud. F.eks når Sparkjøp hadde 40% rabatt på garn, var jeg snar med å bestille garn til gensere til meg og sønnen. Jeg har en idé om at man trenger tykke ullgensere når man bor på landet. 

Her strikkes det Mariusgenser. Og hva passer vel bedre enn traktormønster til en wannabe- gaardstaus... 😁

 

Nå er det på tide å få litt søvn, så vi får fortsette dette i nytt innlegg senere.

 

God natt og sove godt 😉